tirsdag 30. oktober 2012

Å ha god tid.....

Jeg var på ansvarsgruppemøte i går, og mål og del mål er oppnådd, weeee:-) Det ligger jobb bak, men så deilig det er når ting har gått på skinner. Takker skolen til poden for en fabelaktig jobb frem til nå:-) (og gir meg selv en klapp p skulderen også, ja, hehehe). Men den jeg er mest stolt av, og som trenger skryt for jobben han har gjort (ubevist og bevist) er poden... Han har gjort hopp i utvikling både faglig og resten av arenaene (bl.a. sosialt). Hipp hurra for han, stå på du STORE "lille" gutten min <3

I løpet av detteåret, må jeg finne en videregående skole jeg mener passer til min sønn, og spurte da læreren til poden om dette i går. Hvilke skole mener han ville passet min sønn best?? Jeg fikk et uoffisielt svar, og nå er jeg da i gang med undersøkelse av denne skolen. Gjennom blogger og folkemunn får man vite utrolig mye, og som kommer godt med i vurderinger jeg skal gjøre.

Altså jeg har god tid. Ja, jeg liker å undersøke og være godt forbredt, når jeg skal ta  slike viktige beslutninger... Min sønn startet i 9. nå i august, og søknadsfrist for videregående skole for han er ikke før feb.2014... Hehehe, ja, jeg har gooooood tid... Men tiden går så altfor fort, og i løpet av denne tiden støter vi garanter på litt "humper" i veien, så jo bedre tid jeg har, des mer får jeg gjort, og ikke minst får en god oversikt over:-D


Ønsk meg lykke til i jakten på gode skoler, og jeg holder dere så klart oppdatert om hvilke skoler jeg besøker og hva jeg tilslutt finner ut er den beste skolen for poden <3





Ønsker dere en strålende snø-dag...

<3 Titti <3



søndag 28. oktober 2012

Nå er vi tilbake♡

Ja, da har vi gjennomført en 3 uker lang ferie, puh, slitsomt, men en fantastisk tur.

Vi var en uke på cruise i karibien, hvor vi stoppet innom Bahamas, St.Thomas og St.Martin, helt utolig. Cruiset i seg selv var veldig bra, det er kanskje ikke det jeg vil anbefale hvis din autistiske sønn/barn ikke liker mange mennesker tett innpå seg, men vi fikk det til å virke på en eller annen måte:-)

Der i mot, kan jeg på det sterkeste anbefale Disney landene, Sea world og Universal, helt utrolig hvor flinke de er til å ta hensyn og tilrettelegge. Her Norge har vi mye å lære om service.... og ikke minst den forståelsen menneskene viser, når du har fortalt at denne ungdommen er autist... I love US of A...

Jeg kommer tilbake med flere historier og tips til turer dit, måtte bare innom å si hei til dere alle. Og nå... Nå får jeg begynne å pakke ut ALT vi har shoppet:-D

Ha en fin kveld ALLE sammen.....

Klemmer fra titti♡

mandag 10. september 2012

Noen ganger trenger jeg en klippe.....

Til vanlig er jeg faktisk fornøyd med å være alenemamma, det er ingen som krever mer energi, enn jeg kan gi. Det ingen andre som maser, enn poden. Alle avgjørelser er opp til meg, ja, egentlig står alt på meg, og takler det strålende om jeg får si det selv, hehehe , og liker det faktisk slik også. (Selv skryt og alt det der....)

Allikevel.... Noen ganger.... Savner jeg nærheten ved en partner, kremt kremt, få tankene dine opp fra "grøften" tjihi, det er ikke akkurat det jeg mener, nei:-P

Det jeg mener er armkroken du kunne gjemt deg i om kvelden, når huset har slått seg til ro... En munn som ønsker deg en fin dag på jobb og et farvel kyss, som du bærer med deg resten av dagen i hjertet ditt.....
Hmmmmm, akkurat det kan jeg savne noen ganger. Den godheten som en kjæreste gir deg, som ingen annen kan gi, og akkurat nå er jeg inne i en slik periode, takk overmakter for at de periodene ikke varer lenge, hehehe, noen dager, så er det over igjen;-)

Da forsvinner behovet i en hverdag med avgjørelser, ansvar og middager, trening og alt annet som hører med... Da er ikke savnet etter en armkrok eller et "Ha en fin dag på jobb" og farvel kyss i lenger i mine tanker... Jeg er igjen fornøyd med tilværelsen, men akkurat nå, i dette ene øyeblikk, er savnet etter den armkroken der....

En kjærlighet mellom likeverdige partnere, som elsker meg med alle mine feil og mangler, som kan være min klippe, når jeg trenger noen å holde meg fast i, som er mitt skjold mot uvær og som er armkroken jeg noen ganger trenger å gjemme meg i.... Kjærlighet, ikke sant????


<3 Titti <3

fredag 7. september 2012

Tenk deg....

Tenk deg.......At det er en bank som hver eneste morgen setter inn
86.400 kroner på
kontoen din. Men banken overfører ikke pengene til
neste dag. Hver eneste
natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen,
slettet fra kontoen din. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen !!!

Hver og en av oss har virkelig en slik konto! Men
det er ikke penger som
blir satt inn på kontoen din. Navnet på denne
kontoen er TID. Hver eneste
dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder. Hver eneste natt blir den
tiden du har unnlatt å bruke fjernet. Ingenting blir overført til neste dag
og du kan heller ikke bruke noe på forskudd.

Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet. Hvis du unnlater å bruke
dagens innskudd er du som må bære tapet.

Det er ingen vei tilbake. Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen !
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd. Invester
tiden slik at du får det meste igjen i form av helse, glede og suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som
strøk til eksamen !

For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som
fødte et barn for tidlig.

For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en
uke avis.

For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede
som venter på å møtes.

For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom
for sent til flyet.

For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person
som akkurat så vidt
unngikk en ulykke på motorveien.

For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som
kom på annen plass i en OL konkurranse.

Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte
det med noen som betyr mye for deg, så mye at du
delte tiden din med denne personen.

Og husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie.
Morgendagen er et mysterium. Dagen i dag er en gave. Det er derfor den kalles for nuet.......Hver dag er en GAVE ♥
 
 
<3 Etter regnet, skinner solen <3
<3 Titti <3

torsdag 6. september 2012

Å gi etter beste evne....

Jeg snakket med en foreldre til et barn med nesten samme diagnose som min sønn her om dagen. Hun er der i prosessen hvor jeg var for noen år siden, å sloss for det man mener er best for sitt barn, få det hun har rett på...
Åååå, som jeg hadde lyst til å gi henne en klem, og vise henne veien... Jeg vet jo hvordan det er, hvordan det er å bli møtt med holdningen om at du bryr deg for mye ,av skolen hvor barnet ditt går, hvordan det er å måtte anke hos NAV og bydelen, og rippe opp i ALT som ditt barn ikke mestrer, som det egentlig burde, gang på gang på gang... Sukk, som jeg skulle ønske jeg kunne guidet henne på stien hun har begitt seg ut på. Være skulderen hun trenger, bare være der når du sitter alene med sine tanker og bekymringer i sofaen etter at barnet har lagt seg om kvelden...

Jeg er nå så heldig at jeg har fått igjennom det meste vi har rett på, jeg trenger ikke lenger å jobb 100%, slik at jeg får gitt mitt barn den oppfølgningen det trenger, både når det kommer til energi og møter generelt med skolen, bydelen, BUP, PPT o.s.v. Det er hardt å være alene og måtte gjøre ALT sammen.... ALENE.... Man får ikke noe servert på et fat, du må finne ut det meste selv, finne ut hvilken vei du må gå, hvem du skal kontakte og forholde deg til, sette deg inn i lover og regler, og mye mer:-(

Denne mammaen jobber 100%, er alenemor, og sliten langt langt langt inn i sjelen, jeg håper at jeg ga henne den lille trøsten og støtten jeg kunne gi henne akkurat der og da, og håper og ønsker at hun finner ut hvilken vei, og at den veien blir lettere enn den jeg måtte gå...

Kjære mammaen, er det noe, spør meg, jeg skal svare etter beste evne, gi den skulderen så godt det lar seg gjøre, og vit, jeg vet hvordan du har det... Du gjør en super jobb, stå på, det lønner seg til slutt, når du ser ditt barn blomstre og du kan lene deg tilbake i sofaen og nyte synet, og ikke tenke på ALT du skal skrive, anke, sloss for i morgen....

Tenker på deg

<3 Titti <3

mandag 3. september 2012

Jeg ELSKER kurs:-D

Ja, det er den tiden på året, der alle vi som jobber med barn, og har barn med diagnose får tilbud om kurs... Og jeg ELSKER det:-O Gjennom kurs lærer jeg og jeg får ny motivasjon til utfordringer vi møter i hverdagen:-)

Denne høsten, ja så klart, etter at vi kommer hjem fra ferie (Wooohoooo, 17 dager igjen , nedtelling for fullt i dette huset.) er det noen kurs jeg allerede har meldt meg på, disse er: Sosial kompetanse (1 dag), Utfordrende atferd (1 dag) og Personal atferd (1 dag) ved Nordvoll skole og autisme senter, gleder meg VELDIG:-D

Jeg har også LENGE hatt lyst til å gi råd til foreldre/foresatte som er i den situasjonen som vi har vært i, spesielt når det kommer til skole systemet og råd for tilretteleggelse i hverdagen, men også at noen hører på dine bekymringer og kanskje frustrasjon.

Jeg kom over et tilbud i regi av Autismeforeningen i Oslo og Akershus, som heter Kurs for likemenn, så vurderer å melde meg på dette, ender vel med at jeg gjør det, kjenner jeg meg selv rett, hehehe... Utdrag av kursbeskrivelse:  "En likemann er en person som gir råd til andre som er i en lik situasjon som deg selv. Som likemann kan du være med på å utvide vårt tilbud til medlemmer som trenger noen å snakke med om autisme- eller asperger relaterte emner. Du bestemmer selv i hvor stor grad og på hvilken måte du bidrar. Det kan f.eks. være ved å svare på e-postmeldinger om avtalte temaer som videresendes til deg fra vår sekretær, eller ved å ha en bestemt telefon tid der medlemmer kan ringe og snakke med deg, eller ved å delta i våre samtalegrupper og gi råd til de som kommer dit med spørsmål og bekymringer. Gjennom likemannskurset får du opplæring i hva det er viktig å tenke på når du skal gi slike råd."

Høres ikke dette spennende ut??? Det syntes jeg:-)
Håper de har plass, så får vi krysse fingrene for at det går i boks:-D Holder dere oppdattert...

<3 Titti <3

lørdag 1. september 2012

YESSSSS, jeg er autist!!!!

Det var reaksjonen jeg fikk den gang jeg fortalte min sønn om hans diagnose... Kan dere tenke dere hvor glad jeg ble i mamma hjertet mitt:-)

Det hele startet etter en ny utredning hos BUP, rett før en sommerferie, og han skulle starte på ny skole når den var over, og høsten banket på vår dør... Som mange autister ville han så klart forsette på den skolen han gikk, og syntes det var VELDIG dumt å starte i 8.klasse, blæh til ungdomsskole:-O

Vel, ny skole måtte han jo starte på, og jeg hadde ENDELIG fått han inn på den skolen jeg mente var og er den beste for han (forteller om det en annen gang).

Han skulle nå starte på spesialskole! Så spørsmålet fra min sønn ble da: "Hvorfor skal jeg starte på spesialskole? Jeg er ikke MONGO". Yaiks, tenkte jeg, nå er det på tide å fortelle om diagnosen hans! Etter å samlet mine tanker i lynets hastighet, satte vi oss ned i senga hans, og jeg fortale og forklarte: "Gutten min, du skal starte på denne skolen, siden du er autist". Han lurte da så klart på hva autist var for noe. Jeg forklarte, "du vet at du noen ganger ikke forstår hva andre mener, at du ikke liker bursdager og mange mennesker rundt deg? Det gjør ikke autister, men de liker dinosaurer, pokemon og tog (min sønns sær interesser). Hadde du ikke vært autist hadde du ikke kunnet ALT det du kan om dette. Det er derfor du er så flink til å ta bilder, lage brettspill, spille WII & gameboy (ja han runder ALT av spill på null komma null, hvis jeg hadde latt han spille så mye han ville i løpet av en dag da) og ikke minst, gutten min, det er derfor du er så flink på data!" Han spurte meg ut om skolen, og jeg svarte etter beste evne. Jeg forklarte bl.a. at de har en bedre måte å lære på der, at det var et mindre antall elever på denne denne skolen enn det han var vant til... Dro inn så mye positivt som mulig både når det kom til den nye skolen, og ikke minst autismen.

Etter endt samtale slenger gutten min seg rundt halsen min, og sier: Yessss, jeg er autist, så bra, mamma, for jeg vil jo like alle tingene mine, for pokemon er..... også bega han seg ut i et laaaaaangt foredrag om en spesiell pokemon figur, hehehe!

Det har kommet spørsmål i ettertid, når han har fått tenkt igjennom alt jeg hadde sagt, og jeg svarer så ærlig jeg kan, i positive vendinger, og den dag i dag er min sønn stolt og MEGET glad for at han er autist, og ja, han blomstrer på den "nye" skolen:-D

<3 Titti <3

torsdag 30. august 2012

Hva er atypisk autisme?


Og VELDIG stolt..
 
Atypisk autisme er som autisme en sosial dysfunksjon. Tilstanden regnes imidlertid som en ”mildere” type autisme siden intelligensen ligger innen for normalområdet og språket er bedre enn hos autisten.
Dette er også en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som atskiller seg fra barneautisme ved at symptomene melder seg senere etter at barnet er fylte 3 år. Den oppfyller heller ikke de tre sett av kriterier som man behøver for å stille diagnosen barneautisme.

Grunnlaget for å tilfredsstille de tre grunnleggende settene av diagnostiske kriterier (gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon og restriktiv, stereotyp eller repeterende atferd) er i tillegg avvikende, slik at ett eller flere av disse atferdsområdene ikke kan klassifiseres som (tilstrekkelig) påfallende. Atypisk autisme ses ofte i sammenheng med psykisk utviklingshemming og hos mennesker med alvorlige spesifikke språkforstyrrelser.

Atypisk autisme inkluderer:
1. Atypisk barnepsykose
2. Atypisk infantil autisme
3. Psykisk utviklingshemning med autistiske trekk

Mange savner fortsatt tydelige definisjoner av de ulike diagnosene som rommes av diagnosen atypisk autisme. Her er overgangene helt glidende, og vi vet nok ikke med sikkerhet hvordan barn med denne diagnosen er ulike Asperger-barn eller barn med autistisk syndrom.

Atypisk autisme er en diagnose fra ICD-10, mens vi i det andre store diagnosesystemet DSM-IV kaller dette for ”GUF uten noen nærmere spesifikasjon”.

Undersøkelser tyder på at forekomsten av autismespektrumtilstander er høyere enn tidligere antatt. Hovedøkningen ligger i gruppen "atypisk autisme", altså dem som ikke oppfyller kriteriene for barneautisme. Tidligere forholdt man seg til et enten-eller, mens vi nå ser på hele spekteret av relaterte syndromer.

Håper dette kunne være til hjelp, og mer kommer, så fort jeg finner mer  informasjon og materiale om dette:-) Dette er som du har lest over et felt som trenger mer forskning. Jeg som mamma savnet informasjon o.l. om denne diagnosen da min sønn fikk denne og tilleggsdiagnosen mildt psykisk utviklingshemmet.
Har du spørsmål er det bare å ta kontakt:-)

<3 klem fra titti <3


(informasjon hentet fra autismesiden, lommelegen og Oslo Universitetssykehus)


onsdag 29. august 2012

Flaksen min..

For snart 3 uker siden måtte jeg avlive min katt Flaks, min følgesvenn i over 15 år... Vi startet vår vei sammen når han var nyfødt.. Historien staret slik: Da Flaks ble født den 15.mai for 15 år siden, da hadde vi allerede en sjefer som het Kleo, hun kunne ikke utstå pipingen fra de små nøstene som lå i sengeskuffen til min søster, og gikk inn for å trøste de. Det endte med at jeg overrasket henne i trøstingen, og da hadde hun allerede trøstet (les sleiket) ihjel de andre i kullet, flaks at jeg fant han og reddet han, flaks at jeg greide å stoppe Kleo, flaks for at han overlevde... Så navnet ble Flaks... Fra da av var han MIN katt <3
En annen forunderlig historie som gjør så han fortjener navnet Flaks er: Vi  bodde i 3 etg. i en blokk da han var ca 1 år gammel, og hadde besøk av et vennepar. Jeg passet alltid på at vinduene var åpnet riktig vei, så han ikke kunne hoppe ut. Så mens jeg sitter i stua og snakker med besøket, sier jeg: Nå er Flaks vekk.. De ser på meg og ler, hvordan kan jeg tro det, sier de, du har sittet her med oss hele tiden. Jeg reiser meg opp og vi starter å lete, høyt og lavt, men ingen katt:-O Jeg åpner døra og går ut for å lete, men en følelse i meg ber meg gå bort til en bil som sto et stykke unna, jeg gjør dette, titter under bilen, og der.... Der er Flaksen min:-D

Jeg har mange slike historier som forteller om vårt forhold til hverandre, om turer vi gikk sammen (han fulgte ALLTID etter meg, når jeg gikk turer), han kom alltid til meg hvis jeg var trist eller lei, lå ved hodet mitt og purret og malte, ønsket meg velkommen når jeg kom hjem fra jobb med et høyt purr...

Flaksen min... Jeg SAVNER deg enormt <3

Ofte tror jeg at jeg ser han, i sidesynet, jeg snur meg for å snakke til han eller klø han, og så er han ikke der. Jeg gråter mine tårer over savnet i hjertet etter han, tvilen jeg har over avgjørelsen, var det det riktige å gjøre?? Til meg selv sier jeg: Han var gammel, han tisset over alt, sofa, senger, sko og tepper... Gikten hans gjorde så han hadde vondt når han skulle legge seg ned eller sitte... Allikevel kunne han få en liten "raptus" å ville leke med meg..

I slike studer så håper og ønsker jeg han er ved min side, som et usynlig vesen, som er der når jeg trenger han, som purrer: Velkommen hjem, som ligger ved siden av meg i senga igjennom den mørke natten, så jeg slipper å ligge der alene..

<3 Flaks og meg <3

<3 Klem fra Titti <3

tirsdag 28. august 2012

Planlegging av tur til Disneyworld når ditt barn er autist...

Jeg er nå godt i gang med å forberede min sønn til USA turen vår:-) Flittig bruk av FANTASTISKE Youtube.com har gjort så han nå vet litt hva han går til... Vi har sett på "karuseller", forskjellige land o.s.v. av hva som finnes i Disney world, og som han nå kan tenke seg å prøve ut, JIPPI:-D

I forhold til de forberedelsene jeg gjør, har jeg blandt annet sendt en forespørsel via mail til Walt Disney World Resort vedr. tilrettelegging for barn med diagnoser i autisme spekteret, her er et utdrag fra svaret jeg fikk:

"Thank you for contacting the Walt Disney World® Resort. While we appreciate your interest, please know that a reduced rate for guests with disabilities or their companions is not currently offered on admission to our theme parks. We are pleased that you and your family will be vacationing with us and we appreciate your desire to make your visit as comfortable and enjoyable as possible. The Guest Assistance Card is a tool provided at all four WALT DISNEY WORLD Resort Theme Parks to enhance the service we provide to our Guests. It was designed to alert our Cast about those Guests who may need additional assistance. The intent of these cards is to keep Guests from having to explain their service needs each time they visit an attraction.The Guest Assistance Card is available to our Guests with non-apparent, special assistance needs. Depending on a Guest's need, this card may provide a variety of assistance such as allowing Guests to wait in a shaded area or providing admission to our attractions through auxiliary entrances, where applicable"

Jeg har også vært inne på forskjellige blogger både fra USA og her i NORGE, og det viser seg at ofte får de personene med GAC (the Guest Assistance Card) gå i "fastlane" køene, jeg har også blitt rådet til å ta med et skriv fra min sønns fastlege (er egentlig ikke nødvendig ifølge mailen fra Disney) Allikevel dette vil gjøre det enklere å få kortet d.v.s. jeg slipper å forklare, og det er alltid deilig;-) 



Så da er det bare å vente å se.... Krysser fingrene for at dette går i orden, og at turen for min sønn blir SUPER DUPER <3

<3 titti <3

Dikt til denne dag...

Syntes dette diktet passet til stemningen ute, nå som høsten kommer snikende, og det været som er meldt for Oslo i dag, øs pøs regnvær.. Ha en fin dag ALLE sammen:-)

<3 Klemmer fra Titti <3
 


Høsten den er her, det mørkner så fort,
dagen blir kort, og jeg får mindre gjort.
En sommer er atter en gang på hell,
og himmelen er beksvart når det blir kveld. 

Men høsten er vakker i sitt fargeflor,
og bladene drysser ned på vår jord.
Så bakken blir dekket som en fin palett,
det vakreste bilde som jeg har sett. 

Men så kommer regnet og det øser ned,
og fuglene flyr til et annet sted.
Vinden hyler og det blir litt kaldt,
jeg ser ut på regnet, det er vått over alt. 

Men jeg nyter høsten og kryper så opp,
i godstolen min med en kaffekopp.
For endelig nå kan jeg ta meg litt ti’,
og kose meg litt med boka mi.

mandag 27. august 2012

Dagens lille visdomsord...

Syntes dette oppsummerer mitt syn på hvordan jeg burde leve mitt liv... Det er så viktig å ta vare på stundene vi har med våre kjære, og da spesielt våre barn. Vi flyr fra ting til ting, og sted til sted, og ikke har tid til rett og slett å nyte de små øyeblikkene, lukte på blomsten, se på billen poden har lyst til å vise deg, mens du haster avgårde fordi dere må rekke ditten og skal gjøre datten... 
Og så en dag sitter vi der å sier; "Hvor ble det av alle årene?? Tiden går jo så fort"... Men setter vi oss ned, og tenker over disse små øyeblikkene vi forhåpentligvis har tatt oss tid til, så ser vi at vi har hatt et langt og godt liv med masse små gyldne varme hjerteøyeblikk..

Teller du år blir livet kort,
teller du dager, går livet fort,
teller du timer, varer livet en stund,
men lengst varer livet
om du nyter hvert sekund.
(ukjent)

Lev livet, nyt hvert øyeblikk, og sett pris på den billen, for om ikke lenge vil du savne det, og skulle ønske at du hadde tatt deg tid.. Det var egentlig ikke så viktig å rekke ditt eller datt;-)

Ha en fin mandag ALLE som EN:-)
<3titti<3 

Høstkos til kvelds....

Jepp, høsten har virkelig satt sitt grep på Oslo, den kalde snerten er i luften, og frister ikke lenger å gå med singlet:-( Nå er det genseren som teller når jeg er på jobb:-) Ja, jobber med barn, startet i min nye jobb for ca. 3 mnd siden, og angrer ikke et sekund.
Vel, tilbake til saken:-O Så poden og jeg koste oss med fylte horn og kakao m/krem i går, passet perfekt til kveldsmat inkl. kos hos oss. Så deler denne oppskriften på fylte horn med dere.

FYLTE HORN
Stekes på 250grader midt i ovnen. ca 10-15 min.

1kg. hvetemel (Kan godt bytte ut halvparten av melet med Sammalt hvete e.l.)
1dl. sukker
4ss. soyaolje
50g. gjer
ca.6dl. vann. (Deigen skal være meget klisset)

(Bruk det fyll du har for hånden, i dag brukte jeg ost og koktkinke)

Behandles som vanlig gjerdeig.
40 min. for-heving. 20 min etter-heving.
Pensles med vann før steking og strøs med valmuefrø...

Tilbehør: Varm kakao med krem, nam nam;-)

Kos dere<3

En snert av høst i luften, hva gjør vel det???

Setter meg ut med en kopp kaffe på verandaen min , før jeg skal dra mitt forkjølede vesen på jobb i dag, og HVA er det jeg kjenner i luften??? En snert av høst, du vet den klare friske snerten av en pisk som høstluften bringer med seg, etter at kroppen har blitt vant til den varme sommerbrisen som stryker mot ditt kinn...
Egentlig har jeg ikke noe i mot denne årstiden, når solen skinner og luften er klar, så er det faktisk ganske deilig med en slik dag etter sommeren.. Hmmm, det kan jo hende at jeg ikke har noe i mot høsten for øyeblikket siden vi straks skal ut å reise:-D
Jepp, turen går til US of A, weeeeeee, gleder oss <3 Første stopp: Fort Lauderdale, hvor vi går ombord på et cruise skip, som skal ta oss på 1ukes tur til KARIBIEN, tjihi... Når vi kommer tilbake etter cruiset, så skal vi være ca 1 uke i Miami, så videre til Orlando, hvor vi skal, så klart innom DISNEYWOLD.. Så egentlig, været kan få være, tjihi, jeg ser frem til varmegrader, sol, blått hav og bare nyyyyyyte livet i 3 uker:-D

Forhåpentligvis er det disse karakterene som møter oss om noen uker:-D

Ønsker dere en SUPER DUPER høst dag..
<3 titti <3

søndag 26. august 2012

Noe å leve etter;-)

Å risikere.

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.

Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine idéer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.

Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.

Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.

Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke

forandre seg, føle, vokse, elske - leve.

Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare én person som risikerer, er fri.

Hugo Prather - (til norsk ved Eirik J. Irgens).
En tur i Frognerparken 2012


Dedikerer dette innlegget til en blogg jeg følger som heter Et ønske <3

Mitt første innlegg:-)

Hei sveis:-D
Sommer 2012 på campingen
Jeg får starte med en liten introduksjon av meg selv:-) Født og oppvokst i Oslo, alene mor til en gutt med autisme på 13 år, og er nå selv kommet i den fantastiske alder av 33... Wooohoooo:-P I denne bloggen har jeg tenkt til å skrive litt om  tanker, erfaringer og meninger:-O Jeg håper du vil dele dine meninger og erfaringer med meg, og følge med oss på våre ned og ikke minst OPP turer i livet... Ha en super søndagskveld <3 Blogg klem fra titti <3