søndag 7. desember 2014
Jeg har en snill lillesøster<3
tirsdag 25. november 2014
Et av mine favoritt dikt!
Et av mine favoritt dikt om autisme, og tenkte jeg skulle dele det med dere<3
Det heter:
I Am Going On A Journey
Written by Sally Meyer
Ønsker dere en fin dag!
-titti-
lørdag 22. november 2014
Filosofering i hverdagen (del 3)
Filosofering i hverdagen (del 2)
lørdag 15. november 2014
Filosofering i hverdagen (del 1)
onsdag 10. september 2014
And Then God Created This Mother….
Jeg vil gjerne dele denne med alle dere fantastiske, sterke og tøffe mammaer der ute i autisme verden:-) Dette er en av mine favoritt "fortellinger"<3
When the Good Lord was creating mothers, He was into his sixth day of 'overtime' when an angel appeared and said,"You're doing a lot of fiddling around on this one."
And the Lord said "Have you read the specs on this order? She has to be completely washable, but not plastic, have 180 moveable parts – all replaceable, run on black coffee and leftovers, have a lap that disappears when she stands up, a kiss that can cure anything from a broken leg to a disappointed love affair and six pairs of hands, ears that will hear things she doesn't want to hear, a mouth that can gently kiss away scrapes and bruises and yet tear the hide right off of those who try anything against the best interests of her child.
Yes, this model will have to be able to sit patiently and listen to outlandish reports about her child without flinching. She will have to hear how hopeless it all is and know that it isn't so. She will have to have those kinds of eyes which don't tear when she hears other mothers talk about how well things are going for their children."
The angel shook its head slowly and said, "Six pairs of hands, yet? No way." "It's not the hands that are causing the problems," said the Lord. "It's the three pairs of eyes this mother has to have." "That's on the standard model"? asked the angel.
The Lord nodded and said, "One pair that sees through closed doors when she asks, "What are you kids doing in there?" when she already knows. Another pair here in the back of her head that sees what she shouldn't but what she has to know and, of course, the ones here in front that can look at a child when he goofs up for the 99th time and say, "I understand and I love you anyway" without so much as uttering a word.
"Lord," said the angel, touching his sleeve gently, "come to bed. Tomorrow…" "I can't, answered the Lord, "I am so close to creating something so close to myself. Already I have one who heals herself when she is sick, feeds a family of six on one pound of hamburger and gets her nine-year-old to stand under a shower." The angel circled the model of a mother very slowly. "It's too soft," it sighed.
"But tough!" said the Lord excitedly. "You cannot imagine what this mother can do or endure." "Can it think?" asked the angel. "Not only can it think," said the Creator, "it can reason and compromise."
Finally, the angel bent over and ran a finger across the cheek. "There is a leak," it pronounced. "I told you that you were trying to put too much into this model." "That's not a leak, said the Lord, "it's a tear." "What's it for?" asked the angel.
"Tears are for joy, saidness, disappointment, pain, loneliness and pride… this model will know a lot about all that" answered the Lord, "But you know" He continued, "I don't even remember putting that tear there." "By the way", asked the angel, "what will you call this model?"
"I will call this one simply, the mother of an autistic child."
Author Unknown
Denne rører meg alltid i hjerterota<3
Ha en fortsatt fin dag, alle sammen:-D
-titti-
torsdag 4. september 2014
Kommer vi i mål????
Liten som en maur....
torsdag 28. august 2014
Let the game begin....
søndag 24. august 2014
Til alle SUPERHELTER<3
Vi får ikke mer enn vi klarer, sies det, og så mye vi klarer<3 Jeg er dypt innponert over alle dere mammaer og pappaer, som møter "vår"hverdags utfordringer. Som i de øyeblikk hvor vi ikke vet hvordan vi skal klare det, så finner vi en indre styrke, og setter igang med det som må gjøres, kjempes og seires over! Så når jeg kom over et dikt, som i mine øyne handler om litt av dette, så ville jeg gjerne dele det med dere<3
Stå på, dere er ikke alene, vi lærer av hverandre, og sammen, sammen er vi superhelter:-)
Stien til verdens ende
Vi syns vi kunne se til verdens ende
og visste åssen åra ville bli,
da livet plut’slig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter,
da sa du stille «vi kan klatre, vi».
Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet
og ingen av oss turde se i djupet.
Nå har vi fulgt den bratte, trange stien
med stup på si’ene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den sti’n vi fikk, det hjelper ikke
å følge andres glatte vei med blikket.
Og vi har lært å ikke sture
over den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster også langs med sti’n vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant visne bla’er
men dufter ekstra sterkt på fine da’er.
La gå at det kan komme vonde ti’er
da sti’n vår kjennes vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når til verdens ende...
Skrevet av Margaret Skjelbred!
Ha en fin dag, alle superhelter:-D
-titti-
Løvemamma er klar til kamp...
mandag 18. august 2014
Åh, hva jeg skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin...
tirsdag 12. august 2014
Alene mamma og kjærste...
mandag 11. august 2014
Sommerferien går så altfor fort....
Long time, no C...... But now I'm back:-)
Ja, merker savnet, hmmmm, jeg har blitt eldre, og med årene kommer jo også erfaring, og takk gud for det;-) Vi, min sønn og jeg, er nå i overgang ungdomsskole/videregående... Å ja, skummelt.. Det er mareritt om ukjente elever og lærere, men vi snakker mye om dette, og skal gjøre det til en positiv opplevelse (å gud, håper det).... Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg, har nå faktisk tenkt, som sagt: kjenner behovet igjen, til å ta opp bloggingen:-)
Som første innlegg på LEEEEEEEENGE starter vi da opp med en liten "gullhistorie" fra gårsdagens svipptur over grensen til det STORE utland (EU)... Jepp, vi snakker Sverige og Svinesund, hehehe, har jo vært i utlandet da;-)
Spørsmål fra min sønn på 15år, inne i en butikk i går:
-Mamma, er autisme sjeldent?
-Ja, gutten min, det er ikke kjempe mange som har det (yaiks, tenker jeg, hvor skal dette ende)
-Så du mener at autisme er utrydningstruet? Ehhhh, tja, man kan jo si det på den måten, gutten min Det er i alle fall mindre autisme enn ADHD
-Så når du fødte meg, så var du så heldig at du fikk et barn som var sjeldent?
-Å ja, jeg er det
-Ja, det var du, for autisme er utrydningstruet, og siden jeg har det, er jeg ikke lik alle dere andre, og siden du egentlig er som alle andre, greide du å lage meg, så det gjør deg jo litt sjelden det å <3
Ikke rart jeg er stolt av STORE "lille" gutten min:-D
(Elsker deg høyere enn livet, gutten min)
Ha en fin uke alle sammen, og ønsker dere alt godt <3