Long time, no C...... But now I'm back:-)

Veldig lenge siden jeg har skrevet i bloggen min nå, tiden har bare gått, og ting går i glemmeboken:-/ Intensjonen har vært der, men jeg har ikke tatt meg tiden til å sette meg ned å skrive... Men nå, nå merker jeg at tiden igjen er inne for litt tankespinn og dele av livet igjen <3

Ja, merker savnet, hmmmm, jeg har blitt eldre, og med årene kommer jo også erfaring, og takk gud for det;-) Vi, min sønn og jeg, er nå i overgang ungdomsskole/videregående... Å ja, skummelt.. Det er mareritt om ukjente elever og lærere, men vi snakker mye om dette, og skal gjøre det til en positiv opplevelse (å gud, håper det).... Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg, har nå faktisk tenkt, som sagt: kjenner behovet igjen, til å ta opp bloggingen:-)

Som første innlegg på LEEEEEEEENGE starter vi da opp med en liten "gullhistorie" fra gårsdagens svipptur over grensen til det STORE utland (EU)... Jepp, vi snakker Sverige og Svinesund, hehehe, har jo vært i utlandet da;-)

Spørsmål fra min sønn på 15år, inne i en butikk i går:
-Mamma, er autisme sjeldent?
-Ja, gutten min, det er ikke kjempe mange som har det (yaiks, tenker jeg, hvor skal dette ende)
-Så du mener at autisme er utrydningstruet? Ehhhh, tja, man kan jo si det på den måten, gutten min Det er i alle fall mindre autisme enn ADHD
-Så når du fødte meg, så var du så heldig at du fikk et barn som var sjeldent?
-Å ja, jeg er det
-Ja, det var du, for autisme er utrydningstruet, og siden jeg har det, er jeg ikke lik alle dere andre, og siden du egentlig er som alle andre, greide du å lage meg, så det gjør deg jo litt sjelden det å <3

Ikke rart jeg er stolt av STORE "lille" gutten min:-D
(Elsker deg høyere enn livet, gutten min)

Ha en fin uke alle sammen, og ønsker dere alt godt <3

-titti-

 

Dagens lille visdomsord...

Syntes dette oppsummerer mitt syn på hvordan jeg burde leve mitt liv... Det er så viktig å ta vare på stundene vi har med våre kjære, og da spesielt våre barn. Vi flyr fra ting til ting, og sted til sted, og ikke har tid til rett og slett å nyte de små øyeblikkene, lukte på blomsten, se på billen poden har lyst til å vise deg, mens du haster avgårde fordi dere må rekke ditten og skal gjøre datten... 
Og så en dag sitter vi der å sier; "Hvor ble det av alle årene?? Tiden går jo så fort"... Men setter vi oss ned, og tenker over disse små øyeblikkene vi forhåpentligvis har tatt oss tid til, så ser vi at vi har hatt et langt og godt liv med masse små gyldne varme hjerteøyeblikk..

Teller du år blir livet kort,
teller du dager, går livet fort,
teller du timer, varer livet en stund,
men lengst varer livet
om du nyter hvert sekund.

(ukjent)

Lev livet, nyt hvert øyeblikk, og sett pris på den billen, for om ikke lenge vil du savne det, og skulle ønske at du hadde tatt deg tid.. Det var egentlig ikke så viktig å rekke ditt eller datt;-)

Ha en fin mandag ALLE som EN:-)

<3titti<3 

Mitt første innlegg:-)

Hei sveis:-D

Sommer 2012 på campingen

Jeg får starte med en liten introduksjon av meg selv:-) Født og oppvokst i Oslo, alene mor til en gutt med autisme på 13 år, og er nå selv kommet i den fantastiske alder av 33... Wooohoooo:-P I denne bloggen har jeg tenkt til å skrive litt om  tanker, erfaringer og meninger:-O Jeg håper du vil dele dine meninger og erfaringer med meg, og følge med oss på våre ned og ikke minst OPP turer i livet... Ha en super søndagskveld <3 Blogg klem fra titti <3