Et av mine favoritt dikt!

Et av mine favoritt dikt om autisme, og tenkte jeg skulle dele det med dere<3

Det heter:

I Am Going On A Journey

I am going on a journey,

Won't you come along?

I need someone to help me. 

A person big and strong.

I'm walking on my journey

But my feet are very small.

Can you stand beside me,

And catch me if I fall?

At times when I can't keep up

With life and all its fears,

Can you put me on your shoulders

And wipe away the tears?

When the steps I take are not big enough

And it's hard for me to grow

I know I can depend on you

To let me take it slow.

I'm going on a journey,

Please, won't you walk with me?

I need someone who understands 

The place where I should be.

I promise when the road is tough

And you want to turn back home.

I will hold your hand real tight,

So you won't feel so alone.

I'm going on a journey

I don't know where it ends,

But if we walk together,

We can always be best friends.

And when the journey's over

And we find where we should be.

I know that you will be so glad,

You took this path with me.

I'm going on a journey,

Please, won't you come along?

I need someone to guide me

A parent—big & strong. 

Written by Sally Meyer 

Ønsker dere en fin dag!

-titti-

Tenk deg....

Tenk deg.......At det er en bank som hver eneste morgen setter inn
86.400 kroner på
kontoen din. Men banken overfører ikke pengene til
neste dag. Hver eneste
natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen,
slettet fra kontoen din. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen !!!

Hver og en av oss har virkelig en slik konto! Men
det er ikke penger som
blir satt inn på kontoen din. Navnet på denne
kontoen er TID. Hver eneste
dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder. Hver eneste natt blir den
tiden du har unnlatt å bruke fjernet. Ingenting blir overført til neste dag
og du kan heller ikke bruke noe på forskudd.

Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet. Hvis du unnlater å bruke
dagens innskudd er du som må bære tapet.

Det er ingen vei tilbake. Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen !
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd. Invester
tiden slik at du får det meste igjen i form av helse, glede og suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som
strøk til eksamen !

For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som
fødte et barn for tidlig.

For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en
uke avis.

For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede
som venter på å møtes.

For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom
for sent til flyet.

For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person
som akkurat så vidt
unngikk en ulykke på motorveien.

For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som
kom på annen plass i en OL konkurranse.

Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte
det med noen som betyr mye for deg, så mye at du
delte tiden din med denne personen.

Og husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie.
Morgendagen er et mysterium. Dagen i dag er en gave. Det er derfor den kalles for nuet.......Hver dag er en GAVE ♥

 

 

<3 Etter regnet, skinner solen <3

<3 Titti <3

Flaksen min..

For snart 3 uker siden måtte jeg avlive min katt Flaks, min følgesvenn i over 15 år... Vi startet vår vei sammen når han var nyfødt.. Historien staret slik: Da Flaks ble født den 15.mai for 15 år siden, da hadde vi allerede en sjefer som het Kleo, hun kunne ikke utstå pipingen fra de små nøstene som lå i sengeskuffen til min søster, og gikk inn for å trøste de. Det endte med at jeg overrasket henne i trøstingen, og da hadde hun allerede trøstet (les sleiket) ihjel de andre i kullet, flaks at jeg fant han og reddet han, flaks at jeg greide å stoppe Kleo, flaks for at han overlevde... Så navnet ble Flaks... Fra da av var han MIN katt <3
En annen forunderlig historie som gjør så han fortjener navnet Flaks er: Vi  bodde i 3 etg. i en blokk da han var ca 1 år gammel, og hadde besøk av et vennepar. Jeg passet alltid på at vinduene var åpnet riktig vei, så han ikke kunne hoppe ut. Så mens jeg sitter i stua og snakker med besøket, sier jeg: Nå er Flaks vekk.. De ser på meg og ler, hvordan kan jeg tro det, sier de, du har sittet her med oss hele tiden. Jeg reiser meg opp og vi starter å lete, høyt og lavt, men ingen katt:-O Jeg åpner døra og går ut for å lete, men en følelse i meg ber meg gå bort til en bil som sto et stykke unna, jeg gjør dette, titter under bilen, og der.... Der er Flaksen min:-D

Jeg har mange slike historier som forteller om vårt forhold til hverandre, om turer vi gikk sammen (han fulgte ALLTID etter meg, når jeg gikk turer), han kom alltid til meg hvis jeg var trist eller lei, lå ved hodet mitt og purret og malte, ønsket meg velkommen når jeg kom hjem fra jobb med et høyt purr...

Flaksen min... Jeg SAVNER deg enormt <3

Ofte tror jeg at jeg ser han, i sidesynet, jeg snur meg for å snakke til han eller klø han, og så er han ikke der. Jeg gråter mine tårer over savnet i hjertet etter han, tvilen jeg har over avgjørelsen, var det det riktige å gjøre?? Til meg selv sier jeg: Han var gammel, han tisset over alt, sofa, senger, sko og tepper... Gikten hans gjorde så han hadde vondt når han skulle legge seg ned eller sitte... Allikevel kunne han få en liten "raptus" å ville leke med meg..

I slike studer så håper og ønsker jeg han er ved min side, som et usynlig vesen, som er der når jeg trenger han, som purrer: Velkommen hjem, som ligger ved siden av meg i senga igjennom den mørke natten, så jeg slipper å ligge der alene..

<3 Flaks og meg <3

<3 Klem fra Titti <3

Dikt til denne dag...

Syntes dette diktet passet til stemningen ute, nå som høsten kommer snikende, og det været som er meldt for Oslo i dag, øs pøs regnvær.. Ha en fin dag ALLE sammen:-)

<3 Klemmer fra Titti <3
 

HØST av Marianne Berge-Hansen

Høsten den er her, det mørkner så fort,
dagen blir kort, og jeg får mindre gjort.
En sommer er atter en gang på hell,
og himmelen er beksvart når det blir kveld. 
Men høsten er vakker i sitt fargeflor,
og bladene drysser ned på vår jord.
Så bakken blir dekket som en fin palett,
det vakreste bilde som jeg har sett. 
Men så kommer regnet og det øser ned,
og fuglene flyr til et annet sted.
Vinden hyler og det blir litt kaldt,
jeg ser ut på regnet, det er vått over alt. 
Men jeg nyter høsten og kryper så opp,
i godstolen min med en kaffekopp.
For endelig nå kan jeg ta meg litt ti’,
og kose meg litt med boka mi.

Dagens lille visdomsord...

Syntes dette oppsummerer mitt syn på hvordan jeg burde leve mitt liv... Det er så viktig å ta vare på stundene vi har med våre kjære, og da spesielt våre barn. Vi flyr fra ting til ting, og sted til sted, og ikke har tid til rett og slett å nyte de små øyeblikkene, lukte på blomsten, se på billen poden har lyst til å vise deg, mens du haster avgårde fordi dere må rekke ditten og skal gjøre datten... 
Og så en dag sitter vi der å sier; "Hvor ble det av alle årene?? Tiden går jo så fort"... Men setter vi oss ned, og tenker over disse små øyeblikkene vi forhåpentligvis har tatt oss tid til, så ser vi at vi har hatt et langt og godt liv med masse små gyldne varme hjerteøyeblikk..

Teller du år blir livet kort,
teller du dager, går livet fort,
teller du timer, varer livet en stund,
men lengst varer livet
om du nyter hvert sekund.

(ukjent)

Lev livet, nyt hvert øyeblikk, og sett pris på den billen, for om ikke lenge vil du savne det, og skulle ønske at du hadde tatt deg tid.. Det var egentlig ikke så viktig å rekke ditt eller datt;-)

Ha en fin mandag ALLE som EN:-)

<3titti<3