Kommer vi i mål????

Kanskje det ordner seg nå...?.....

Fikk akkurat telefon fra den videregående skolen jeg vil ha min sønn inn på, og vi (min sønn og jeg) skal på møte der onsdag:-0 Spennende å se om de syntes min sønn passer inn i tiltenkt gruppe, og hva min sønn kommer til å si;-)

Sitter med et spent sug i magen, og krysser alt jeg har av lemmer for at dette er skolen men stor S;-) 

Så klart, det vil være en overgangsperiode og en tilvenningstid, men det er jo normalt for våre barn/ungdommer! Og dette er jo noe de vet, siden de jobber med autister... Her må det rett og slett forberedes og snakkes om, inn i kalenderen og positivitet på høynivå, ååååå, hva jeg er spent:-D

Gud, jeg håper jeg slipper hjemmeskole med poden, det vil kreve enormt av oss begge... Ikke rettferdig ovenfor han eller meg, men som løvemamma, så gjør man det som er nødvendig for at barnet ditt skal ha det godt<3

Som du kanskje har lest forrige innlegg, føler jeg meg som en maur i systemet, små, men sterke!!! Hva ikke vi foreldre får til når vi står på vårt, og det vi mener er best for barna våre:-) 

Vi har blitt eksperter på lover, systemer, fagspråk og selvstudie, alt for at våre barn skal nå sitt fulle potensiale og ha en god hverdag! Klapper for oss jeg:-D

Skal holde dere oppdatert om hva som skjedde på møtet i nesteuke, og så håper jeg (som tittelen i innlegget spør om) at vi nå kommer i mål;-)

-titti-

Let the game begin....

Ja, la "spillet" begynne, som tittelen på dette innlegget heter!

Tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering om hvordan skole"situasjonen" til poden er!

Var senest på møte i dag med rådgiver på nåværende videregående skole, hvor jeg informerte at vi ønsker skolebytte! 

Og selvom jeg har hatt løpende kontakt med kontaktlærer, så måtte jeg gjenta alt som hadde skjedd med min sønn sist uke, og at dette resulterte i at jeg nå ikke sender han på skolen:-/

Ut ifra slik jeg forklarte, var hun enig i å søke om skolebytte, så nå er ballen satt i gang:-)

Nå er det "bare" å legge press på inntakskontoret/Utdanningsetaten, for at min sønn skal få et riktig skoletilbud! I løpet av morgendagen skulle jeg og rådgiver bli kontaktet, så krysser alt av fingre for at dette ordner seg slik jeg mener er best;-)

Allikevel pr i dag, har jeg hjemmeskole med poden, og samtidig undersøke med private skoler i nærheten! 

Ønsk meg lykke til alle sammen, og håper Utdanningsetaten gir min sønn det tilbudet han har behov for!

Holder dere oppdatert!

-titti-

Åh, hva jeg skulle ønske jeg hadde en tidsmaskin...

Da var første skoledag på videregående unnagjort, og som du sikkert forstår av overskriften på innlegget, var det ikke en super dag:-( Jeg skulle virkelig ønske den tidsmaskinen fantes, om jeg bare kunne spole tiden frem, og se.... Se hvordan det kommer til å gå, eller tilbake, da jeg kunne ordne nesten alt med en trøst, men ikke finnes det noen tidsmaskin, og dette må han igjennom!!!

Fra tidligere innlegg, har du sett, det har vært mareritt og mange grublerier før start, jeg har prøvd så godt jeg kan med positiv snakk, forklaringer, svar på spm og all annen forberedelse som har falt meg inn, men kan ikke si det har vært til kjempe stor hjelp.... 

Allikevel, dagen kom, vi sto opp i god tid, god frokost, inn i den vanlige rutinen, men allikevel var det en mutt og innesluttet ungdom som satt sammen med meg i bilen på vei til nye skolen:-(

Vi kommer frem i god tid, sitter først i bilen å snakker sammen, jeg lover å være ute i bilen HELE skoledagen, i tilfelle han trenger meg (endte med at jeg satt der i 5timer, hehehe)

Så går vi inn, blir presangtert for ny lærer, men min kjære ungdom nekter plent å snakke/svare.... Fremmede mennesker, usikker og ny situasjon, hmmmm, jeg er bare glad for at han ble med inn, skal jeg være ærlig;-) Da de skal til klasserommet, ville han at jeg skulle gå ut i bilen å vente der, HURRAAAAA, seier:-) 

Som sagt blir jeg sittende i bilen i 5timer, og da klokka nærmet seg; ferdig på skolen tid, gikk jeg ut av bilen! I det fjerne ser jeg det kommer en virvelvind av 180cm løpende mot meg.. Ser på hele min sønn at dette IKKE er en god dag, han er svart i blikket og tårene er egentlig ikke langt unna:'-( Kjenner mammahjertet brister, mens jeg tar imot han, og spør hvordan det gikk.... Han forteller at han ikke har villet snakke med noen, han kjenner de ikke, og at ene gutten hadde prøvd å skyte han med pil og bue i ryggen 2 ganger, og siste gangen traff han, og det gjorde vondt:-( Og at de alle sammen var kjempe skumle, og han vil IKKE tilbake.... 

Nå har vi fått snakket sammen, og jeg skal snakke med læreren hans i morgen, for han vil ikke snakke med henne! Så nå får vi se, og håpe det ordner seg<3 Krysser alt av fingrenog tær!

Så vi fikk ikke den starten vi håpet og ønsket oss, men vi holder hodet høyt, snakker sammen og jeg får finne frem "super"mamma kappen, og prøve etter beste evne å ordne opp<3

Holder dere oppdatert... Og håper alle dere ute i autismespekter verden har hatt en fin start:-)

-supermamma titti-

Sommerferien går så altfor fort....

Ja, som tittelen på dette innlegget sier, så syntes jeg sommeren går så altfor fort:-( 

Jeg syntes alltid min sønn har en utrolig stor progresjon i sommerferien, han er omgitt av mennesker som viser han forståelse, som bygger han opp, som støtter og veileder:-) Ja, vi er heldige, for vi har en utrolig familie, som viser oss all den støtte og forståelse vi begge trenger <3

Allikevel, går han noe tilbake når skolen starter, og alle kravene igjen kommer:-/ Og nå kommer det også en stor overgang, ja, han skal starte på videregående skole.... Kjenner jeg får vondt i magen:-(

Han har gått på spesialskole hele ungdomstrinnet, og de underverker det har gjort, HELT UTROLIG:-D Husker jeg var så i tvil, men å så glad jeg for at jeg søkte han dit, og takket ja til plassen den gangen:-) 

Nå, en uke til skolestart, og han har mareritt om natten, snakker og spør mye, og jeg trøster, svarer og forbereder han så godt jeg kan:-)

Det er ikke lett dette med overganger og nye ting/steder for autisme barn/ungdom, og som foreldre gjør vi hva vi kan.... og håper med hele vårt hjerte at vi har gjort det som trengs.... 

Så nå i sluttspurten "jobbes" det iherdig, og dere skal ALLE sammen vite: Dere er alle i mine tanker, med de beste ønsker og forståelse for hverdagens utfordringer i de nærmeste dagene/ukene:-) Vit at dere er ikke alene, og at "sammen er vi sterke" (som min sønn alltid sier: Alene er man sterk, men er man to eller tre, da mamma, da er man nesten superhelter)

Ønsker dere alle en superduper tirsdag:-D

-titti-