Allikevel.... Noen ganger.... Savner jeg nærheten ved en partner, kremt kremt, få tankene dine opp fra "grøften" tjihi, det er ikke akkurat det jeg mener, nei:-P
Det jeg mener er armkroken du kunne gjemt deg i om kvelden, når huset har slått seg til ro... En munn som ønsker deg en fin dag på jobb og et farvel kyss, som du bærer med deg resten av dagen i hjertet ditt.....
Hmmmmm, akkurat det kan jeg savne noen ganger. Den godheten som en kjæreste gir deg, som ingen annen kan gi, og akkurat nå er jeg inne i en slik periode, takk overmakter for at de periodene ikke varer lenge, hehehe, noen dager, så er det over igjen;-)
Da forsvinner behovet i en hverdag med avgjørelser, ansvar og middager, trening og alt annet som hører med... Da er ikke savnet etter en armkrok eller et "Ha en fin dag på jobb" og farvel kyss i lenger i mine tanker... Jeg er igjen fornøyd med tilværelsen, men akkurat nå, i dette ene øyeblikk, er savnet etter den armkroken der....
En kjærlighet mellom likeverdige partnere, som elsker meg med alle mine feil og mangler, som kan være min klippe, når jeg trenger noen å holde meg fast i, som er mitt skjold mot uvær og som er armkroken jeg noen ganger trenger å gjemme meg i.... Kjærlighet, ikke sant????
<3 Titti <3
De fleste drømmer om deg. Både om noen å holde om, noen som kan være en støtte, og som en kan støtte, noen å dele livet med og som vil dele sitt liv med en.
SvarSlettNoen er heldige og møter noen slik også. :)
Men mange opplever at det ikke varer så evig som en først trodde... For å være litt kynisk og litt... realistisk, den eneste kjærligheten som faktisk er evig og som varer er først og fremst den mellom en mor og hennes barn.
Det er også slik vi ser for oss kjærligheten når vi blir voksne, som evigvarende, uten fordømmelse, som elsker, samme hva. For det er det de fleste av oss har vokst opp med og slik vi har lært oss at kjærligheten er.
Sånn sett er du heldig, som får oppleve den kjærligheten som du har til din sønn. Og din sønn like heldig som har deg :)
Men i virkelighetens verden skilles 50% av de som gifter seg. Kvinner vil aldri være likeverdige i forholdene, ikke hvis man og kvinne bor sammen.
Så det klokeste er kanskje å bo hver for seg? For at man både skal være mer likestilte og for at man skal føle et savn slik at kjærligheten får lettere for å gro?