Jeg har en snill lillesøster<3

Jeg må bare dele, bør rørt til tårer av min søster her forleden! Det er utenfor autisme ig min sønn, men min søster fortjener dette innlegget<3

Hun ringer meg lørdag før 1.advent, for å høre om jeg er hjemme, noe jeg ikke var, var ute for å gjøre litt innkjøp til pakkekalenderen til min sønn!

Hun lurte da på om jeg kunne møte mannen hennes på en butikk i nærheten, for han skulle levere en overraskelse til meg fra henne! Så klart jeg kunne, hehe, så jeg dro i vei!

Da jeg møter han gir han meg en pose full av små gaver (24stk) med beskjeden om at det er fra maja (søstern) I år hadde hun laget pakkekalender til meg<3

Så overrasket jeg ble, og ringer henne med takknemlighet og lov ord, og litt forsiktig lurer jeg på, hva i alle dager jeg har gjort for å fortjene dette?

Som svar fikk jeg da: Du setter alltid alle andre før deg selv, du går ut av din vei, for at de rundt deg skal ha det bra, er det noe, er du alltid der både for meg og andre, du har alltid fulle dager, allikevel, med din sønn og alt som følger med, sier du ja, og kommer på et blunk, derfor, titti<3

Med de ordene rørte hun meg i hjerterota, og jeg felte noen tårer! Beste julekalenderen jeg kunne fått, jeg følte meg sett, satt pris på og elsket! Så heldig jeg er som har henne, tuuuuusen tuuuusen takk, maja<3 Jeg er uendelig glad i deg<3

Måtte bare dele denne med dere, skryte av min søster, som er verdens beste søster, og fortelle alle at jeg er den heldige, som har henne i mitt liv<3

Ønsker dere alle en fin og fredfylt adventstid...

-titti-

Et av mine favoritt dikt!

Et av mine favoritt dikt om autisme, og tenkte jeg skulle dele det med dere<3

Det heter:

I Am Going On A Journey

I am going on a journey,

Won't you come along?

I need someone to help me. 

A person big and strong.

I'm walking on my journey

But my feet are very small.

Can you stand beside me,

And catch me if I fall?

At times when I can't keep up

With life and all its fears,

Can you put me on your shoulders

And wipe away the tears?

When the steps I take are not big enough

And it's hard for me to grow

I know I can depend on you

To let me take it slow.

I'm going on a journey,

Please, won't you walk with me?

I need someone who understands 

The place where I should be.

I promise when the road is tough

And you want to turn back home.

I will hold your hand real tight,

So you won't feel so alone.

I'm going on a journey

I don't know where it ends,

But if we walk together,

We can always be best friends.

And when the journey's over

And we find where we should be.

I know that you will be so glad,

You took this path with me.

I'm going on a journey,

Please, won't you come along?

I need someone to guide me

A parent—big & strong. 

Written by Sally Meyer 

Ønsker dere en fin dag!

-titti-

Filosofering i hverdagen (del 3)

Sitter i sofaen en søndags ettermiddag, været er grått, noe det har vært store deler av denne høsten! Da sønnen min kommer inn for å fortelle meg om noe han har tenkt på! 

Ja, vi er tilbake i filosofiens verden fra et autistisk synspunkt;-)

Vet du, kommer det fra han, jeg har tenkt litt.... Vi mennesker er som et tre! Ja vel, sier jeg, hva mener du med det? Jo, mamma, først er vi et frø, vi vokser og vokser inne i magen, akkurat som frøet gjør i jorda, så blir vi født, og frøet blir født når det kommer opp fra jorda! Så vokser vi og lærer nye ting, treet vokser og får greiner! Greinene er det vi lærer, vi vokser oss store og sterke, akkurat som treet! Treet får nye små greiner ut i fra de gamle greinene, akkurat sånn lærer vi nye ting også! Vi lærer jo nye ting, fra det gamle vi har lært! Vi slutter aldri å vokse, så vi mennesker er som trær...

(Jeg døper forklaringen nå "Livetstre", kanskje det er ut ifra slike tanker det fikk sitt navn? Ikke vet jeg)

Så snur han og går ut av stua, skulle bare fortelle hva han har kommet frem til, og jeg sitter igjen i sofaen, og tenker at han faktisk har rett! Og lurer på hvor tankene hans kommer fra, og hvor mye som foregår i hans hode! 

Dette er en ungdom med autisme, med tilrettelagt skoledag på spesialskole, som fremdeles sliter med å knekke gangekoden, som jeg fikk beskjed at ikke kom til å greie seg selv som voksen!

Og det kan nok være en sannhet i det, han kommer til å trenge hjelp i hverdagen, han kommer til å trenge meg resten av mitt liv, kanskje mer enn det en uten diagnose, allikevel, hans filosoferinger er for meg helt fantastiske, så bryr meg ikke så mye om gangetabellen, for meg er hans tanker så mye mer interessante og viktige! 

Og er dette et typisk trekk hos autister? Denne filosoferingen om verden, autisme og livet? Det å ville skrive en bok om hvordan hans oppfattelse av å være autist er? Sammenligningen, nysgjerrigheten og forklaringen?

Hva er ditt barns filosofering?

Ha en fin dag folkens!

-titti-

Filosofering i hverdagen (del 2)

Nå er jo spørsmålet, hvor mange deler blir det etterhvert, hmmmm:-)

Min sønn liker å tenke på hvordan autister har det, og hvilken grad av autisme de har. Nå skal det sies at han elsker å være autist, og "leker" med tanken å skrive en liten bok om hvordan det er å være autist, så andre kanskje kan forstå det litt bedre (ved andre mener han alle vi som ikke er så heldig å være autist)

I så fall, her om dagen hadde han møtt noen som hadde en mer alvorlig grad av autisme enn det han har!

Denne personen, hadde ikke språk, og dette gikk han lenge å "tygde" på;-) Og han kom frem til det, at han kunne forstå hvorfor denne personen ikke snakket, hans forklaring var: Jeg har autisme, og jeg liker ikke alltid å snakke med mennesker, fordi jeg ikke kjenner dem og forstår ikke alltid hva de sier eller mener! Hvis noen har mer autisme enn det jeg har, så har de sikkert mer av det også, og da er det fult forståelig at de ikke snakker! 

Nå sier ikke jeg at det faktisk er slik, men liker hans forklaring på hvorfor denne personen ikke snakket, en god og kanskje naiv måte å oppfatte det på, men  hva vet jeg egentlig på hvorfor en person med en alvorligere grad av autisme ikke snakker! Det er sikkert en forsker forklaring på dette, og det er bare å opplyse meg om dette:-)

Men her fikk jeg i allefall synspunktet til en som vet hvordan det er å være autist, og sistuasjonen lest og forklart fra et autistisk synspunkt<3

Håper virkelig han bestemmer seg for å skrive denne boka, om den blir utgitt eller ei, er ikke så viktig, det viktigste er at det gir meg et stynspunkt inn i hans oppfattelse av verden, autisme og livet, og at jeg lærer enormt mye om og av han! 

Ha en fin lørdag folkens, og håper filosoferingen i hverdagen er av interesse:-)

-titti-

Filosofering i hverdagen (del 1)

Hei sveis, som tiden går, nå har vi kommet i mål, og det ble skolen jeg mente var det riktige for min sønn<3 Ofte vet mamma best;-)

Så tilbake til poenget i dette innlegget:-P

For tiden er min sønn i det filosofiske hjørnet, han er det fra tid til annen!

Og i dag har vi snakket om blandt annet Gud... Jeg har ikke, som det jeg vet, presset min sønn til noen tro, siden jeg ikke vet selv om jeg tror eller ikke...

I alle fall, nå har han helt på egenhånd kommet frem til en konklusjon han selv føler seg komfortabel med;-)

Det hele startet med, "hva skjer når vi dør?" 

Det han da har kommet frem til er: Når man dør får man to valg, om du vil bli gjenfødt eller komme til himmelen, det er helt opp til deg, om du føler du er ferdig eller om du har noe mer du vil erfare her på jorden!

Nå var han ikke helt sikker på hvilken Gud som da finnes, men det var egentlig ikke så farlig, man kan ha forskjellige guder, de er jo egentlig snille alle sammen:-) 

Jeg spurte han om hva han hadde valgt, og svaret kom klart og selvsikkert: Han hadde nok valgt å bli gjenfødt, og kunne han få velge alt selv, så var det egentlig ikke så farlig om han var gutt eller jente, men at han kom tilbake til jorden som aukkurat den type autist han er (atypisk autisme) for ingenting er bedre enn å være det! Da er man ikke lik alle andre, og man ser og opplever verden på en mye bedre måte enn de fleste mennesker på jorda<3

Er så stolt av hvordan gutten min ser på seg selv og verden, for en god måte å se den på, syntes nå jeg!

Liker ideen om at man får velge, så nå har jeg funnet en tro igjennom min sønn, en tro på valg, egenverdi og kjærlighet<3

Så hva tror du?

Ønsker dere alle en fin lørdagskveld!

-titti-

And Then God Created This Mother….

Jeg vil gjerne dele denne med alle dere fantastiske, sterke og tøffe mammaer der ute i autisme verden:-) Dette er en av mine favoritt "fortellinger"<3

When the Good Lord was creating mothers, He was into his sixth day of 'overtime' when an angel appeared and said,"You're doing a lot of fiddling around on this one."

And the Lord said "Have you read the specs on this order? She has to be completely washable, but not plastic, have 180 moveable parts – all replaceable, run on black coffee and leftovers, have a lap that disappears when she stands up, a kiss that can cure anything from a broken leg to a disappointed love affair and six pairs of hands, ears that will hear things she doesn't want to hear, a mouth that can gently kiss away scrapes and bruises and yet tear the hide right off of those who try anything against the best interests of her child.


Yes, this model will have to be able to sit patiently and listen to outlandish reports about her child without flinching. She will have to hear how hopeless it all is and know that it isn't so. She will have to have those kinds of eyes which don't tear when she hears other mothers talk about how well things are going for their children." 

The angel shook its head slowly and said, "Six pairs of hands, yet? No way." "It's not the hands that are causing the problems," said the Lord. "It's the three pairs of eyes this mother has to have." "That's on the standard model"? asked the angel. 

The Lord nodded and said, "One pair that sees through closed doors when she asks, "What are you kids doing in there?" when she already knows. Another pair here in the back of her head that sees what she shouldn't but what she has to know and, of course, the ones here in front that can look at a child when he goofs up for the 99th time and say, "I understand and I love you anyway" without so much as uttering a word. 

"Lord," said the angel, touching his sleeve gently, "come to bed. Tomorrow…" "I can't, answered the Lord, "I am so close to creating something so close to myself. Already I have one who heals herself when she is sick, feeds a family of six on one pound of hamburger and gets her nine-year-old to stand under a shower." The angel circled the model of a mother very slowly. "It's too soft," it sighed. 

"But tough!" said the Lord excitedly. "You cannot imagine what this mother can do or endure." "Can it think?" asked the angel. "Not only can it think," said the Creator, "it can reason and compromise." 

Finally, the angel bent over and ran a finger across the cheek. "There is a leak," it pronounced. "I told you that you were trying to put too much into this model." "That's not a leak, said the Lord, "it's a tear." "What's it for?" asked the angel. 

"Tears are for joy, saidness, disappointment, pain, loneliness and pride… this model will know a lot about all that" answered the Lord, "But you know" He continued, "I don't even remember putting that tear there." "By the way", asked the angel, "what will you call this model?" 


"I will call this one simply, the mother of an autistic child." 

Author Unknown 

Denne rører meg alltid i hjerterota<3

Ha en fortsatt fin dag, alle sammen:-D

-titti-

Kommer vi i mål????

Kanskje det ordner seg nå...?.....

Fikk akkurat telefon fra den videregående skolen jeg vil ha min sønn inn på, og vi (min sønn og jeg) skal på møte der onsdag:-0 Spennende å se om de syntes min sønn passer inn i tiltenkt gruppe, og hva min sønn kommer til å si;-)

Sitter med et spent sug i magen, og krysser alt jeg har av lemmer for at dette er skolen men stor S;-) 

Så klart, det vil være en overgangsperiode og en tilvenningstid, men det er jo normalt for våre barn/ungdommer! Og dette er jo noe de vet, siden de jobber med autister... Her må det rett og slett forberedes og snakkes om, inn i kalenderen og positivitet på høynivå, ååååå, hva jeg er spent:-D

Gud, jeg håper jeg slipper hjemmeskole med poden, det vil kreve enormt av oss begge... Ikke rettferdig ovenfor han eller meg, men som løvemamma, så gjør man det som er nødvendig for at barnet ditt skal ha det godt<3

Som du kanskje har lest forrige innlegg, føler jeg meg som en maur i systemet, små, men sterke!!! Hva ikke vi foreldre får til når vi står på vårt, og det vi mener er best for barna våre:-) 

Vi har blitt eksperter på lover, systemer, fagspråk og selvstudie, alt for at våre barn skal nå sitt fulle potensiale og ha en god hverdag! Klapper for oss jeg:-D

Skal holde dere oppdatert om hva som skjedde på møtet i nesteuke, og så håper jeg (som tittelen i innlegget spør om) at vi nå kommer i mål;-)

-titti-