Liten som en maur....

Ofte i forhold til "systemet" føler jeg meg som en maur... Liten, men STERK:-) De forskjellige instansene er så store og fulle av makt, så jeg føler meg til tider liten og usikker, når jeg har med de å gjøre! Jeg er jo bare et lite menneske, men så greier jeg det, jeg blir hørt, og får igjennom det jeg mener er best! Og selvom tiden jeg har brukt, gjør meg sliten både fysisk og psykisk, så er man sterk!!!!

Sitter nå og venter på telefon fra Utdanningsetaten og rektor på den skolen jeg vil ha min sønn inn på... 

Vi skal inn på et evalueringsmøte for å se om han passer inn i gruppen de har tiltenkt han! 

Å som jeg håper den telefonen kommer i løpet av dagen, så kan jeg forbrede min sønn på møtet, og kanskje, kanskje går det som jeg mener er riktig;-) 

Jeg vil ha min sønn inn på en videregående for ungdom med autisme, tror og håper det er det riktige for han. 

Jeg har vært på besøk og kurs ved denne skolen før, og mitt inntrykk er positivt! De har i alle fall kompetansen som skal til, så er det å håpe på positive voksene som jobber der, og at han min sønn passer inn i gruppen:-) 

Kanskje det er noe i det: like barn, leker best? 

Hmmmmm, er jo lov å håpe<3

Kryss fingre og tær for oss:-)

-titti-