Noen ganger trenger jeg en klippe.....

Til vanlig er jeg faktisk fornøyd med å være alenemamma, det er ingen som krever mer energi, enn jeg kan gi. Det ingen andre som maser, enn poden. Alle avgjørelser er opp til meg, ja, egentlig står alt på meg, og takler det strålende om jeg får si det selv, hehehe , og liker det faktisk slik også. (Selv skryt og alt det der....)

Allikevel.... Noen ganger.... Savner jeg nærheten ved en partner, kremt kremt, få tankene dine opp fra "grøften" tjihi, det er ikke akkurat det jeg mener, nei:-P

Det jeg mener er armkroken du kunne gjemt deg i om kvelden, når huset har slått seg til ro... En munn som ønsker deg en fin dag på jobb og et farvel kyss, som du bærer med deg resten av dagen i hjertet ditt.....
Hmmmmm, akkurat det kan jeg savne noen ganger. Den godheten som en kjæreste gir deg, som ingen annen kan gi, og akkurat nå er jeg inne i en slik periode, takk overmakter for at de periodene ikke varer lenge, hehehe, noen dager, så er det over igjen;-)

Da forsvinner behovet i en hverdag med avgjørelser, ansvar og middager, trening og alt annet som hører med... Da er ikke savnet etter en armkrok eller et "Ha en fin dag på jobb" og farvel kyss i lenger i mine tanker... Jeg er igjen fornøyd med tilværelsen, men akkurat nå, i dette ene øyeblikk, er savnet etter den armkroken der....

En kjærlighet mellom likeverdige partnere, som elsker meg med alle mine feil og mangler, som kan være min klippe, når jeg trenger noen å holde meg fast i, som er mitt skjold mot uvær og som er armkroken jeg noen ganger trenger å gjemme meg i.... Kjærlighet, ikke sant????

<3 Titti <3

Tenk deg....

Tenk deg.......At det er en bank som hver eneste morgen setter inn
86.400 kroner på
kontoen din. Men banken overfører ikke pengene til
neste dag. Hver eneste
natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen,
slettet fra kontoen din. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen !!!

Hver og en av oss har virkelig en slik konto! Men
det er ikke penger som
blir satt inn på kontoen din. Navnet på denne
kontoen er TID. Hver eneste
dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder. Hver eneste natt blir den
tiden du har unnlatt å bruke fjernet. Ingenting blir overført til neste dag
og du kan heller ikke bruke noe på forskudd.

Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet. Hvis du unnlater å bruke
dagens innskudd er du som må bære tapet.

Det er ingen vei tilbake. Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen !
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd. Invester
tiden slik at du får det meste igjen i form av helse, glede og suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som
strøk til eksamen !

For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som
fødte et barn for tidlig.

For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en
uke avis.

For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede
som venter på å møtes.

For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom
for sent til flyet.

For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person
som akkurat så vidt
unngikk en ulykke på motorveien.

For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som
kom på annen plass i en OL konkurranse.

Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte
det med noen som betyr mye for deg, så mye at du
delte tiden din med denne personen.

Og husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie.
Morgendagen er et mysterium. Dagen i dag er en gave. Det er derfor den kalles for nuet.......Hver dag er en GAVE ♥

 

 

<3 Etter regnet, skinner solen <3

<3 Titti <3

Å gi etter beste evne....

Jeg snakket med en foreldre til et barn med nesten samme diagnose som min sønn her om dagen. Hun er der i prosessen hvor jeg var for noen år siden, å sloss for det man mener er best for sitt barn, få det hun har rett på...
Åååå, som jeg hadde lyst til å gi henne en klem, og vise henne veien... Jeg vet jo hvordan det er, hvordan det er å bli møtt med holdningen om at du bryr deg for mye ,av skolen hvor barnet ditt går, hvordan det er å måtte anke hos NAV og bydelen, og rippe opp i ALT som ditt barn ikke mestrer, som det egentlig burde, gang på gang på gang... Sukk, som jeg skulle ønske jeg kunne guidet henne på stien hun har begitt seg ut på. Være skulderen hun trenger, bare være der når du sitter alene med sine tanker og bekymringer i sofaen etter at barnet har lagt seg om kvelden...

Jeg er nå så heldig at jeg har fått igjennom det meste vi har rett på, jeg trenger ikke lenger å jobb 100%, slik at jeg får gitt mitt barn den oppfølgningen det trenger, både når det kommer til energi og møter generelt med skolen, bydelen, BUP, PPT o.s.v. Det er hardt å være alene og måtte gjøre ALT sammen.... ALENE.... Man får ikke noe servert på et fat, du må finne ut det meste selv, finne ut hvilken vei du må gå, hvem du skal kontakte og forholde deg til, sette deg inn i lover og regler, og mye mer:-(

Denne mammaen jobber 100%, er alenemor, og sliten langt langt langt inn i sjelen, jeg håper at jeg ga henne den lille trøsten og støtten jeg kunne gi henne akkurat der og da, og håper og ønsker at hun finner ut hvilken vei, og at den veien blir lettere enn den jeg måtte gå...

Kjære mammaen, er det noe, spør meg, jeg skal svare etter beste evne, gi den skulderen så godt det lar seg gjøre, og vit, jeg vet hvordan du har det... Du gjør en super jobb, stå på, det lønner seg til slutt, når du ser ditt barn blomstre og du kan lene deg tilbake i sofaen og nyte synet, og ikke tenke på ALT du skal skrive, anke, sloss for i morgen....

Tenker på deg

<3 Titti <3

Jeg ELSKER kurs:-D

Ja, det er den tiden på året, der alle vi som jobber med barn, og har barn med diagnose får tilbud om kurs... Og jeg ELSKER det:-O Gjennom kurs lærer jeg og jeg får ny motivasjon til utfordringer vi møter i hverdagen:-)

Denne høsten, ja så klart, etter at vi kommer hjem fra ferie (Wooohoooo, 17 dager igjen , nedtelling for fullt i dette huset.) er det noen kurs jeg allerede har meldt meg på, disse er: Sosial kompetanse (1 dag), Utfordrende atferd (1 dag) og Personal atferd (1 dag) ved Nordvoll skole og autisme senter, gleder meg VELDIG:-D

Jeg har også LENGE hatt lyst til å gi råd til foreldre/foresatte som er i den situasjonen som vi har vært i, spesielt når det kommer til skole systemet og råd for tilretteleggelse i hverdagen, men også at noen hører på dine bekymringer og kanskje frustrasjon.

Jeg kom over et tilbud i regi av Autismeforeningen i Oslo og Akershus, som heter Kurs for likemenn, så vurderer å melde meg på dette, ender vel med at jeg gjør det, kjenner jeg meg selv rett, hehehe... Utdrag av kursbeskrivelse:  "En likemann er en person som gir råd til andre som er i en lik situasjon som deg selv. Som likemann kan du være med på å utvide vårt tilbud til medlemmer som trenger noen å snakke med om autisme- eller asperger relaterte emner. Du bestemmer selv i hvor stor grad og på hvilken måte du bidrar. Det kan f.eks. være ved å svare på e-postmeldinger om avtalte temaer som videresendes til deg fra vår sekretær, eller ved å ha en bestemt telefon tid der medlemmer kan ringe og snakke med deg, eller ved å delta i våre samtalegrupper og gi råd til de som kommer dit med spørsmål og bekymringer. Gjennom likemannskurset får du opplæring i hva det er viktig å tenke på når du skal gi slike råd."

Høres ikke dette spennende ut??? Det syntes jeg:-)
Håper de har plass, så får vi krysse fingrene for at det går i boks:-D Holder dere oppdattert...

<3 Titti <3

YESSSSS, jeg er autist!!!!

Det var reaksjonen jeg fikk den gang jeg fortalte min sønn om hans diagnose... Kan dere tenke dere hvor glad jeg ble i mamma hjertet mitt:-)

Det hele startet etter en ny utredning hos BUP, rett før en sommerferie, og han skulle starte på ny skole når den var over, og høsten banket på vår dør... Som mange autister ville han så klart forsette på den skolen han gikk, og syntes det var VELDIG dumt å starte i 8.klasse, blæh til ungdomsskole:-O

Vel, ny skole måtte han jo starte på, og jeg hadde ENDELIG fått han inn på den skolen jeg mente var og er den beste for han (forteller om det en annen gang).

Han skulle nå starte på spesialskole! Så spørsmålet fra min sønn ble da: "Hvorfor skal jeg starte på spesialskole? Jeg er ikke MONGO". Yaiks, tenkte jeg, nå er det på tide å fortelle om diagnosen hans! Etter å samlet mine tanker i lynets hastighet, satte vi oss ned i senga hans, og jeg fortale og forklarte: "Gutten min, du skal starte på denne skolen, siden du er autist". Han lurte da så klart på hva autist var for noe. Jeg forklarte, "du vet at du noen ganger ikke forstår hva andre mener, at du ikke liker bursdager og mange mennesker rundt deg? Det gjør ikke autister, men de liker dinosaurer, pokemon og tog (min sønns sær interesser). Hadde du ikke vært autist hadde du ikke kunnet ALT det du kan om dette. Det er derfor du er så flink til å ta bilder, lage brettspill, spille WII & gameboy (ja han runder ALT av spill på null komma null, hvis jeg hadde latt han spille så mye han ville i løpet av en dag da) og ikke minst, gutten min, det er derfor du er så flink på data!" Han spurte meg ut om skolen, og jeg svarte etter beste evne. Jeg forklarte bl.a. at de har en bedre måte å lære på der, at det var et mindre antall elever på denne denne skolen enn det han var vant til... Dro inn så mye positivt som mulig både når det kom til den nye skolen, og ikke minst autismen.

Etter endt samtale slenger gutten min seg rundt halsen min, og sier: Yessss, jeg er autist, så bra, mamma, for jeg vil jo like alle tingene mine, for pokemon er..... også bega han seg ut i et laaaaaangt foredrag om en spesiell pokemon figur, hehehe!

Det har kommet spørsmål i ettertid, når han har fått tenkt igjennom alt jeg hadde sagt, og jeg svarer så ærlig jeg kan, i positive vendinger, og den dag i dag er min sønn stolt og MEGET glad for at han er autist, og ja, han blomstrer på den "nye" skolen:-D

<3 Titti <3