Filosofering i hverdagen (del 3)

Sitter i sofaen en søndags ettermiddag, været er grått, noe det har vært store deler av denne høsten! Da sønnen min kommer inn for å fortelle meg om noe han har tenkt på! 

Ja, vi er tilbake i filosofiens verden fra et autistisk synspunkt;-)

Vet du, kommer det fra han, jeg har tenkt litt.... Vi mennesker er som et tre! Ja vel, sier jeg, hva mener du med det? Jo, mamma, først er vi et frø, vi vokser og vokser inne i magen, akkurat som frøet gjør i jorda, så blir vi født, og frøet blir født når det kommer opp fra jorda! Så vokser vi og lærer nye ting, treet vokser og får greiner! Greinene er det vi lærer, vi vokser oss store og sterke, akkurat som treet! Treet får nye små greiner ut i fra de gamle greinene, akkurat sånn lærer vi nye ting også! Vi lærer jo nye ting, fra det gamle vi har lært! Vi slutter aldri å vokse, så vi mennesker er som trær...

(Jeg døper forklaringen nå "Livetstre", kanskje det er ut ifra slike tanker det fikk sitt navn? Ikke vet jeg)

Så snur han og går ut av stua, skulle bare fortelle hva han har kommet frem til, og jeg sitter igjen i sofaen, og tenker at han faktisk har rett! Og lurer på hvor tankene hans kommer fra, og hvor mye som foregår i hans hode! 

Dette er en ungdom med autisme, med tilrettelagt skoledag på spesialskole, som fremdeles sliter med å knekke gangekoden, som jeg fikk beskjed at ikke kom til å greie seg selv som voksen!

Og det kan nok være en sannhet i det, han kommer til å trenge hjelp i hverdagen, han kommer til å trenge meg resten av mitt liv, kanskje mer enn det en uten diagnose, allikevel, hans filosoferinger er for meg helt fantastiske, så bryr meg ikke så mye om gangetabellen, for meg er hans tanker så mye mer interessante og viktige! 

Og er dette et typisk trekk hos autister? Denne filosoferingen om verden, autisme og livet? Det å ville skrive en bok om hvordan hans oppfattelse av å være autist er? Sammenligningen, nysgjerrigheten og forklaringen?

Hva er ditt barns filosofering?

Ha en fin dag folkens!

-titti-